Tur til Finland

Da er vi endelig tilbake fra Finland, en reise som ble både hyggelig og strabasiøs.

 

Etter å ha vært hos veterinæren og tatt ny blodprøve mandag, fikk vi beskjed om at tirsdag og onsdag var de beste dagene for paring. Det passet jo perfekt med tanke på at vi hadde bestilt billetter til Helsinki mandag ettermiddag og tilbake igjen til Oslo onsdag kveld. Da hadde vi god tid til paring både tirsdag og onsdag.

 

Lotta taklet både det å være på flyplassen og selv flyturen veldig bra. Hun virket rolig og fin da vi fikk henne utlevert i Helsinki, og det er jo et godt tegn. Mandag kveld fikk jeg hilse både på Sony og to av Lottas halvbrødre, og det var veldig moro. Sony er en ganske høy flat, men likevel elegant. Han er ikke tung i kroppen og har masse pels. Det skal bli veldig spennende å se hvordan Sony og Lottas valper blir (jeg krysser selvfølgelig alle fingre for at det blir mange valper).

 

Det ble paring både tirsdag og onsdag, og det var ingen tvil om at det var rett tidspunkt for det. På onsdag fikset de alt selv, og Lotta skrek faktisk i bilen da Sony ble tatt inn igjen i huset og vekk fra henne etterpå. ;-) Instinktene er virkelig sterke, med andre ord.

 

Vi møtte opp på flyplassen 2 1/2 time før avgang og fikk sjekket inn oss selv og Lotta. 1 1/2 time før avgang kom det sikkerhetsvakter og sjekket buret til Lotta, før vi kunne sette henne inn i det og de tok henne med seg. Alltid litt ubehagelig å sende henne fra seg med fremmede, men det virket som om hun tok det bra. Vi gikk gjennom sikkerhetskontrollen og kom oss til gaten. Da det nærmet seg ombordstigning (30 minutter før avgang), ble jeg ropt opp ved gaten og fikk beskjed om at Lotta var tatt av flyet og sto i ankomsthallen. De mente at buret ikke var stort nok til henne, så vi fikk ikke være med flyet hjem igjen til Norge. Det var rett og slett en helt forferdelig beskjed å få. Jeg måtte løpe gjennom hele flyplassen og ned i ankomsthallen til henne. Der hadde de bare plassert buret på en tralle og satt henne fra seg uten noen til å følge med på henne. Helt utrolig! Jeg har aldri følt meg så fortvilt, sint og opprørt samtidig som jeg prøvde å beholde roen før.

 

Jeg fikk beskjed om at Lotta hadde tatt oppi med hodet i buret, og da kunne vi ikke være med flyet. Jeg måtte kjøpe større bur, for dette var altfor lite. At vi hadde kommet til Helsinki med samme selskap, samme hund og samme bur, og også fått sjekke inn igjen uten at noen hadde sagt noe, hjalp overhodet ikke. De sa dette skulle vært oppdaget da vi sjekket inn, men hva hjalp vel det da jeg sto der uten fly hjem?! Hadde jeg fått beskjed om dette da vi sjekket inn, hadde jeg jo bare kjøpt et nytt bur der og da, og så hadde vi rukket flyet ettersom vi var ute i god tid. Lotta er forresten bare 57 cm høy og buret er 68 cm høyt, så jeg har litt problemer med å skjønne argumentet deres, men det var jo lite jeg kunne gjøre med det. De som hadde sjekket oss inn, fant et nytt bur til oss, så da sto jeg der med koffert, Lotta og to store hundebur. Hurra!

 

Etter mye om og men fikk jeg beskjed om at jeg måtte ringe flyselskapet i Norge ettersom de ikke hadde noen i Helsinki som kunne hjelpe meg. Som sagt, så gjort. Jeg ringte med mobilen, sto 15 minutter i telefonkø før jeg kom gjennom og fikk da beskjed om at dette kunne personen ikke hjelpe meg med. Han satte meg bare rett tilbake i telefonkøen! Etter å ha ventet i fem minutter til, ble jeg så frustrert at jeg la på røret og bestilte meg billett hjem med første fly til Oslo dagen etter med et annet selskap.

 

Enden på visa ble rett og slett at Lotta og jeg overnattet på flyplassen i Helsinki, før vi endelig kom oss hjem torsdag morgen. Jeg var rimelig nervøs for at noe mer skulle skje, men Lotta tok det hele på strak arm og sov seg gjennom natten. Tror hun sjarmerte en del folk på flyplassen, for hun fikk masse oppmerksomhet, kos og klapp. :-) På Gardermoen var det bare så vidt de fikk buret inn gjennom døra da jeg skulle hente Lotta, og tollbetjenten lo godt da hun så lille Lotta komme ut av det store buret (det nye buret er 78 cm høyt).

 

Men nå er vi iallfall i god behold hjemme, og Lotta var overlykkelig over å se Nemi igjen. :-)

Kommenter gjerne nyheten:

Nyhetsarkiv